På gjensyn:)

Da har vi vært hjemme i noen dager og fått omstilt oss til det normale livet her hjemme i Norge. Godt å være hjemme i fedrelandet, men vi har faktisk ikke hatt vondt av å være borte lengre heller:-) Kristina fikk gjensyn med sine to kjære, Kristian David og Kajsa, som var sårt savnet under oppholdet, mens Kaja på sin side har funnet ut at livet skal leves til det fulle framover- med reising og opplevelser verden rundt;-) Reiselysten og ivrig på det meste kan man si!! Man lever tross alt bare en gang..

På Værnes ble vi møtt av mor og far Børø, (som tydeligvis kjente mannen i nabosetet vårt på flyet som hadde "prinsesse-quiz" med oss..), pappa Ryan og Stine Tomb. Overraskende for en intetvitende Kristina, veldig koselig!! Deretter gikk turen til Ranheim hvor det ble gjensyn med Kajas mormor og morfar, home-made pizza og noen øller, før vi ble skysset til Kristinas residens- Ila. Der stod Synnøve allerede og ventet..det ble gjensynsglede og klemmer til tusen!! Vi har savnet deg, kjære Synnis!!:-) Så ble det litt mer vin, musikk og kos før vi tok en utgång Trondheim, et stort savn for oss som ikke har vært i nærheten av noe som kan kalles uteliv på et per mnd;-) Dessverre var livet på stan preget av ungdommer i eksamensperiode og folk som ventet med byturen til sommerfesten dagen etter..MEN vi fikk da svingt litt på dansefoten likevel!!

Takk til alle dere kjære lesere som har fulgt oss på turen vår!! Vi tar ikke dette som et farvel, men et "vi sees!!". Dette var neppe siste eventyr I boka for Kristina og Kaja:-)

"På gjensyn."

Stor klem fra oss:-)

Forresten...

...HVIS vi mot formodning ikke skulle komme av flyet på Værnes, så har vi blitt tatt av lynet. Til tross for at vi sitter med Hawaiianas!! Makan til uvær har vi aldri sett. SOS- over!!

Gåttabaan - vi er FERDIGE!!!!!!!! :-)

"Kom vi ikke i forrigårs?!"
Syv uker i praksis i Montenegro er OVER!
Vi visste ikke om vi skulle hyle,skrike,slå hjul(Kristina gjorde faktisk det,da..)eller ta salto. Etter en grillparty-middag med alle fysioterapeutene på pauserommet (inkl.røyking og drikking av øl av samtlige fysioer?), fikk vi papirene våre på en godkjent praksis, gav gavene til veilederne, susset takk og farvel og tok et siste innåndingsdrag av asbest-lufta før vi STYRTET ut! FERDIGE MED PRAKSIS 2.ÅR!!!!! :-)
Geka hadde ønsket seg en perfekt avslutning med å kjøpe is på Dodo, favorittisbaren vår langs promenaden, og det fikk hun! Vi kjøpte oss is og koset oss mens vi smilet fra øre til øre :-)
Vi fortsatte feiringen med å ta en liten spasertur i Herceg Novi, Kaja fikk til sin store glede tatt av alarmen som ikke ble tatt av på kjolen hun kjøpte i Dubrovnik. Vi var ute på jakt for å finne en butikk som kunne ha noe så fancy som alarmer på varene sine...Litt lite optimistiske gikk vi inn i en klesbutikk av den bedre sorten, og jammen begynte det å storpipe. YESSSSSS!!!!!!!!!!!!!!! Tror ekspeditøren for første gang så en kunde rope av glede for noe sånt ;-)
Deretter kjøpte vi oss det som finnes av tacoingredienser (egentlig ikke noe annet enn grønnsaker og spaghettisaus) og tuslet lykkelige hjem til leiligheten.
Det ble en kjempekoselig kveld med tacospising, høring på musikk og venninneprating på sofaen mens lynet SLO ned og lyste opp hele himmelen til langt på natt...Kristina forlangte at begge to skulle sitte med Hawaianasene (sandaler) slik at vi overlevde et evt lynneddslag - og det gjorde vi :-) Et sånt torden-og lynvær har ingen av oss opplevd maken til tidligere....

Deretter tuslet vi i senga og pustet lettet ut over å endelig være ferdig med praksisen og snart med 2.år på studiet :-)
Natten i forveien skjedde et nytt tilfelle med "antasting" av Kaja. Hun våknet midt på natta av at noen lå å pjusket armen. Hun slo opp øynene og så Kristina i full rulling i retning Geka-armkroken ;-) Kaja vendte forsiktig ryggen og aksepterte å få en arm godt henslengt rundt henne. Vi er som dere ser fortsatt veldig glade i hverandre!
Noen timer senere på natten våknet Kristina i panikk. Hun hadde blitt LAM! Hele livet gikk i reprise mens hun fant mulig årsak: Hunden som hadde blitt så glad for kos at han kloret opp låret hennes. Stivkrampe - parese i armen!!! Hun deiset den rundt i alle retninger uten å kjenne den, før den sakte men sikkert våknet til liv....Hadde nok bare ligget litt for lenge over kroppen til Geka ;-)

I dag våknet vi opp til overskyet vær. Like greit tenkte vi, med temmelig dårlig samvittighet for lesingen... Ble noen lesetimer i senga, før vi begynte å pakke kofferten. Nå vil vi HJEM! :-)
Dagen har bare gått med til lesing, pakking og spising av pasta og salat (ble brått avbrutt da Kaja fant en LARVE oppi fatet sitt). Tuslet ut og kjøpte oss en is som dessert, og nå sitter vi her klare til å legge oss igjen. Jammen fikk vi slått ihjel denne "vente-dagen" også ;-)

Og en siste ting: VANNET HAR KOMMET FOR GODT!!!!!!!!!!!!!!!!! Nå er den årlige(!?) rensingen av rørene fra Kroatia ferdig og innbyggerne har vann helt frem til neste mai!

Selv om vi er veldig glade i byen og landet kjenner vi at det skal bli utrolig godt å komme hjem til Norge! HURRAHURRAHURRA! Fam.Børøs hjemmelagde pizza kommer til å ta oss til himmelen! :-)

Ses snaaaaart!

"Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord."

Nedtellingen er i gang!

Da er det jammen ikke mange dager igjen til vi entrer norsk jord! Vi skal ærlig innrømme at vi ikke gjør stort annet enn å telle sekunder, minutter og timer til vi har vasket oss ut av leiligheten og setter kursen mot Dubrovnik! :-)
Siste dagen på instituttet i morgen! Vi har med gave til veilederne - brunost og lys!

Litt frustrerte må vi fortelle at vi lagde en veldig trivelig videodagbok som vi tenkte å legge inn på bloggen, men ettersom dataen til Kaja har fått fullstendig nok av Montenegro og har tatt selvmord, får vi ikke tak i denne videoen.....

Internetten er fortsatt ustabil, i likhet med vannet - så nå sitter vi med vår faste cappucino (eller kappusino som det heter her!) og drikker den laaaaangsomt mens vi skriver på pc`n for harde livet. Kaja må dessverre sitte som tilskuer og moralsk støtte ved siden av!

Vi har forresten funnet ut litt mer om vannmysteriet. Det er visst helt vanlig her og alle vet om dette: Vannet blir skrudd på av kroatiske myndigheter (får vann fra Dubrovnik)hver dag mellom 7 og 9 på morgenen, og 19 til 22 på kvelden. Det har vi blitt fortalt først nå, så nå er det litt enklere å planlegge doturer og vasking av klær ;-)

Mens vi solet oss og prøvde å lese ved sjøen i dag kom den snille mannen som vi har begynt å like så godt med et sp.mål, mens han kysset hendene våre..."Kan dere skrive et visum til meg så jeg kan komme til Norge?" Hm, skjønte vi ikke at denne unormale vennligheten hadde en baktanke? Han ville så inderlig komme til Norge for å jobbe og tjene penger ;-) Nå må vi skifte badeplass..........

Nå skal vi bare nyte siste dagene i dette landet, kose oss i den TRYKKENDE varmen og si takk og farvel med instituttet! Mamas (and papas!), we`re coming home! :-)

Stor smask fra en svidd Geka og en litt mindre svidd Kristina

...da var vi plutselig alene igjen.....

Etter en uke med kjempekoselig besøk av kjære mamma,Kjell og mormor til Kristina, er vi nå to ensomme sjeler igjen :-) Uka har FLYDD og det sier vel ikke annet enn at vi har hatt det veldig fint! Bortskjemte har vi blitt med påspandert restaurantmiddag hver kveld, med unntak av den eneste gangen vi inviterte til middag hjemme i leiligheten vår ;) (Da Kristina sovnet mens Kaja leste opp et tiltak på en av kasuistikkene, og ikke ble vekt før Kaja hadde ordnet middagen og middagsbesøket hadde kommet!!!!) Det ble en riktig så trivelig kveld med god middag, vin og jorbær til dessert. Og ikke nok med det - den enorme tv-skjermen ble slått på for 2.gang og vi koset oss med å se Saturday Night Fever på dvd! Det rykket bittelitt i rockefoten til Travoltas herlige moves og vi hadde en strålende aften!
Ellers har uka gått med til å være på instituttet mens besøket har koset seg ved sjøen i det strålende og steikvarme været. På kveldene har vi møttes og ruslet på ulike restauranter både i Igalo og Herceg Novi. Kristina tok også med familien på en heldags-sightseeing rundt Kotorbukta, hvor vi besøkte både Kotor og Budva. Gjengen hadde store forventninger i forkant og ble langt fra skuffet! Byene falt veldig i smak for alle tre og vi fikk sett stort sett alt gamlebyene hadde å tilby :-)Trange gater, koslige kafeer og restauranter, gamle ortodokse kirker, promenader, åpne havet, nydelig badetemperatur til badenymfen Kjell, Kotor by night i full belysning oppover langs fjellet bak ++
Spreke mormor klatret nesten opp til toppen av Kotorfjellt, men snudde i tide med Kristina og gikk ned for å ta en kaffe mens mamma Torill og Kjell klatret til topps. Vel nede ca en time etter oss var de storfornøyde med hele ruta og utsikten opp til toppen. Har lagt inn et lite album med noen bilder fra dette i linken til høyre under "Life here is gold!"
Været her nede er nesten for varmt og vi kan ikke gjøre annet enn å kjøle oss ned hver halvime for å overleve. Siste dagene har vi prøvd å lest til eksamen ved sjøen,noe som vi merker ikke er like effektivt som på lesesalen på skolen.....
Skitt au, vi lever bare en gang og nyter livet! ;-) Vi har i allefall vært litt flinkere til å tenke sånn nå som vi har hatt besøk og koset oss. Naziregimet har slått noen sprekker, selv om trappetreningen og lesingen ikke har vært helt glemt. Vi føler vi har ladet batteriene til den siste uka i vårt Montenegroliv. Vi har det utrolig fint her nede, men kjente at vi gjerne kunne tenkt oss å lure oss i koffertene når gjengen reiste i dag....Vi savner dere hjemme og ALT som har med Norge å gjøre! :-)
Og dere lurer kanskje på om vannproblematikken her nede er løst? N.e.i. Her nede finnes det som sagt ingen raske løsninger, så i dag tok vi endelig en ordentlig dusj etter TO dager i 30 steikende varmegrader, 424234325 duppingser i Adriaterhavet, trappetrening osv....Robinsonekspedisjonen er jo rene barnematen i forhold! Heller ikke noe kjempesærlig å ikke kunne trekke opp i toalettet ;-)
Men i kveld kom vannet og vi ble som to nye mennesker etter at vi fikk bort alle lagene med skitt!
Nå har vi også fått internett og vi sitter bare og gliser og nynner - en eller annen bønn har tydeligvis nådd frem ;-)
Håper alt står bra til med alle der hjemme. Som sagt er dere savnet og vi ses om ikke lenge! Plutselig er vi hjemme! (Og burer oss inn med panikklesing i 14 dager til eksamensmarerittet...men etter det er det jammen FERIE!)

Vi vil også sende en ENORM takk til vårt kjære besøk som har vært utrolig god å ha her nede ei ukes tid :-) Takk for alle gode middager, hjelp med vasking i leiligheten, turer og ikke minst "overbevisning" om at en liten dukkert i Adriaterhavet slettes ikke er fælt...! (Og veldig bra for den korte lunta til Kristina når gradestokken kryper over 30 grader i skyggen!)

Nå skal vi komme oss i seng i rett tid, slik at vi er klare for en ny dag med trening, lesing og soling!

Laco noche, Noruega! :-)

"Familien er hjertets fedreland."

Livets glade dager i bilder..:-)

INGUNN 25 ÅR!!

Gratulerer så masse med dagen, søster!! 25år og halvveis til 50:-) Dokker e fortsatt velkommen helga etter hjemkomst altså, vi hadd blitt meeeget glad..det ligg jo en Montenegro-pakke å vente veit du! Ha en fin dag:-)

Stor klem fra Kaja og Kristina!!