Kotor - byen i vårt hjerte :-)

Vi har kanskje ikke fortalt at selv om vi bor i "kakse-strøket" i Herzeg Novi,så er det likevel ikke det fredligste strøket å være i. Området er fortsatt under utbygging og vi har nesten blitt imunne mot alle slags gravmaskinlyder,hamring,tuting,stønnende menn,plystring av skitne menn som liker å se litt på snertne blondiner i matpausene,borring og andre mannelyder...I morges var intet unntak og fra kl.5 har vi vekslet mellom å være våken og sove med disse lydene som bakgrunnsmusikk. Litt irriterende ettersom dette er den ENESTE dagen i regimet vårt som innebærer soving bittelitt lenger på morgenen ;-)
Kl.ti krøp vi rolig ut av senga i retning verandaen for å se om det var mulig å få noen solstråler på kroppen før vi satte kursen mot dagens mål: Kotor by :-)
Da Kristina gikk ut steiket sola og det så riktig så bra ut. To sekunder senere skulle Kaja gjøre nøyaktig det samme - da SLO regnet ned og det var slutt på moroa ;-)
Like greit ettersom vi skulle ta buss halvannen time i retning Kotor, en by vi ble anbefalt på det sterkeste å besøke. Vi hoppet inn i en bitteliten, rusten buss som ikke engang hadde fått vrakpant i Norge og satset på at denne gikk til Kotor. Etter en lang og koselig busstur med innfødte passasjerer av alle slag, kom vi omsider til noe som begynte å ligne en by. Turen kunne selvfølgelig ikke gå knirkefritt og vi kom i en kø som etter kort tid ble endeløs lang. En stygg bilulykke 2 km før Kotor sentrum stoppet opp all trafikk, og løsninger på slike problemer er tydeligvis ikke helt ferdig utviklet i dette landet. Noen valgte å peise forbi hele køa og på en eller annen måte tro at nettopp DEM skulle få kjøre forbi politiveisperring, ulykkesbil og personer(?), andre kastet seg ut av bilene og løp til stedet for å se hva som hadde skjedd, noen tok tissepausen rett utenfor bilen,mens andre begynte å rygge tilbake i full fart i motsatt kjørefelt..Bussen vår syntes det siste var en god ide og satte i gang han også. Kristina satt i fosterstilling og forberedte seg på whiplash og det meste, mens Kaja beholdt roen bekymringsverdig bra ;-) Etter et par runder rundt omkring i 0,5m brede veier i et byggefelt skjønte bussjåføren at det ikke bare var han som hadde tenkt ut denne "snarveien", og bestemte seg for å kjøre tilbake i køen igjen. Akk.... Etter ei lita stund i samme kø kom vi oss omsider forbi veisperringen og inn til Kotor by :-) FOR EN NYDELIG BY! Etter Dubrovniks store skuffelse hadde vi ingen forventninger til denne lille byen, men det viste seg at dette var en av de fineste byene vi noen gang har vært i :-)
En liten gammelby med uttalige små gater med fine butikker og koslige kafeer, med enorme fjell og gamle ruiner i fjellhyllene ovenfor oss. Vi gikk bare rundt som to store glis og koset oss glugg i hjel i flere timer. Vi fikk shoppet noe småtteri (tuppen og lillemor kjøpte bortimot akkurat det samme på alle butikker, og mamma: pust ut og ro ned - kontoen er langt fra skrapet enda!), koset oss på en trivelig kafe, spist god middag på italiensk restaurant, tatt morsomme bilder og gått en liten tur opp i fjellene med ruiner og gamle kirker :-) Følte oss som et ekte kjærestepar på honeymoon i denne romantiske byen! (Vi er jo litt kjærester også da...)

Under turen til Kotor spurte Kaja om det bare var hun som fikk vondt i rygg og nakke av disse setene. "Neeei? Ikke noe spesielt" sa Kristina. Likevel kjente hun det både i nakke og rygg en god stund etter at vi hadde stått av bussen.. På hjemturen ble vi plukket opp av nøyaktig samme buss og da havnet Kristina i setet Kaja hadde sittet i. Jadda! Litt mer observant enn Kaja merket hun at den ene rumpeballen var 40 cm høyere opp enn den andre - setet var bittelitt skeivt. Haha, i allefall greit for den fremtidige fysioterapeuten å erfare med egen kropp at skeivheter langt nede i ryggen kan gi store rygg- og nakkesmerter ;-)

Selv om Kaja utløste tidenes regnvær før vi dro, klarnet det opp etter at vi endelig fant noen som solgte umbrellas og ble et riktig så fint vær i Kotor :-)

Kort oppsummert har det vært en av de beste dagene våre i Montenegro så langt (og det sier en del ettersom hver dag bare blir bedre og bedre!) Vi kommer til å dra til Kotor igjen - kanskje når vi får besøk av Kristina-mamma,Kjell og Kristina-mormor?
Vi fikk i allefall smaken på Montenegros søte gamle byer og har allerede bestemt oss for å søke samme lykke i de andre byene Budva, Tivat og kanskje hovedstaden Podgorica før vi reiser hjem :-) Puh, vi får det travelt...!

Har vært litt stille på lærefronten den siste tiden, så nå er det på tide med en "hva-vi-har-lært-oppdatering":

- Kristina har lært at Kaja har alvorlige orienteringsproblemer (hun kan aldri slippes alene!Kart og kompass vil ikke hjelpe)
- Hyggelige kelnere som vil hjelpe til med alt mulig og virker som "en av de få mennene her som ikke tenker sånn..", tenker sånn likevel. Akkurat i det vi skulle forlate restauranten ploppet det ut febrilske forsøk på å invitere oss på noen øl osv, etter å ha forlangt å få bli tatt bilde av med hver av oss...(Akk, det er hardt å være poppis,du!)
- Alle de nydelige dyrene som sprang rundt i Kotor har skabb. Likevel elsker Kristina dem og drømmer om å starte et hjem for alle sammen :-)
- En katt kan få tunge-parese
- Kotor har en av verdens fineste kaier (de må vi ærlig innrømme at vi ikke så noe til?)
- Det koster bare 2,5 euro med buss fra Herzeg Novi til Kotor
- Det er utrolig godt med en treningsfri dag i uka. Restitusjon kalles det visst.

Nå skal vi finne senga og glede oss til å fordøye alle inntrykk før vi tar fatt på en god lesedag i morgen :-) Vi satser på fint vær og lar Kaja sitte igjen inne i stua!

Hører forresten at det er sol-rekord hjemme i trøndelag...hmpfr.....;-)

Nattifnatt!

"Life is not measured by the numbers of breaths we take, but the moments that takes our breath away."